Stjernehimmelen – et lysfenomen kanskje færre og færre får gleden av å oppleve. Mange ser den bare en sjelden gang, fra tunet til en strømløs hytte eller om man tar en avstikker fra lysløypa.

Lysforurensing

Mye tyder på at lysforstyrrelser på tider av døgnet der det egentlig skal være mørkt har større konsekvenser for dyr og insekter enn vi har vært klar over. Forskning viser at liv helt ned til encellede organismer blir påvirket av dette. 

Kunstig lys tiltrekker insektene og forstyrrer deres naturlige instinkter, som igjen påvirker blant annet reproduksjons- og overlevelsesevne. Man kan mene at færre knott og mygg kan være en befrielse: Enklere vask av bilruta og mindre irritasjon på uteplassen. I et større bilde har selv små endringer i økosystemet store, negative konsekvenser. For eksempel er så godt som all maten vi spiser 100% avhengig av pollinerende insekter. 

Store konsekvenser

Forskning viser at antall insekter i Norge – som i verden ellers – har gått drastisk ned de siste årene. Rundt 40 % av verdens samlede insektarter er nå utrydningstruet. Årsakene til dette er sammensatte og gjerne forbundet med klimaendringer.

Lysforurensning, spesielt i byer og bynære strøk, pekes på som en konkret og menneskeskapt trussel mot mange insektarter. 

LysnisseFarger

Alle levende skapninger er tilpasset et særskilt miljø og klima men også døgnets gang. Det vil si at hjernen er programmert til å tolke lys på en bestemt måte. Gult og varmt lys betyr solnedgang og dermed for oss mennesker: leggetid. Blått, kaldt lys betyr følgelig ny dag og tid for å våkne. Kunstig, blått lys fra tv og mobiltelefon er derfor et feil signal å gi hjernen før innsovningsfasen.

Julelys

LED meg ikke inn i fristelse

De tradisjonelle glødepærene brukte 95 % av energien på å utstråle varme, bare de stakkars siste 5 prosentene ga lys. Som utebelysning var glødepærene dyre i drift og bokstavelig talt fyring for kråka, noe som kanskje bidro til en naturlig begrensing i antall lenker? Diodeteknologien, de såkalte LED-pærene fordeler energien annerledes: hele 80 % blir til lys. Vi bruker derfor langt mindre energi på akkurat samme opplevelse av lys. 

Men lyspærene har en skyggeside. Selv om LED-teknologien har utviklet seg fra det kalde hvite til det gulere lyset, viser ferske studier at insekter blir mer tiltrukket av LED-pærene.Små, gule julelys montert på en hekk.

Gatelys

Julelysene er ingen stor synder i denne sammenhengen, det er lite insekter ute i desember, men gatelys som står på hele natta er et stort problem. Som møllen som sirkler rundt nattbordslampa tiltrekkes millioner av insekter gatelysene fra tidlig vår til sen høst. Om de ikke nødvendigvis dør der, er problemet at de rett og slett kaster bort tiden sin ved lampa. En tid de blant annet skulle brukt til å stifte familie eller til pollinering. Statens Vegvesen jobber med lysdesign og med begrensende tiltak mot lysforurensing. Les mer om dette her (ekstern lenke).

Julelys i flere farger kaster lys mot husfasaden.Tenk på naboen

Mange mennesker er váre for lysforurensing, særlig den gruppen som kalles naboer. En økende fortetting av boligstrøk krever en større bevissthet om hvor og hvordan lyskilder plasseres. Julebelysning er lys som gjerne er påslått døgnet rundt og kan utfordre et godt naboskap.

I Nabolovens § 2 av 1961 (lov om rettshøve mellom grannar) står det blant annet:

Ingen må ha, gjera, eller setja iverk noko som urimeleg eller uturvande (unødvendig) er til skade eller ulempe på granneeigedom.

Dette er en generell formulering som skal favne så mange som mulig av de utfordringene naboer kan møte på. En flerfarget lyslenke utenfor grannens soveromsvindu vil nok i rettsvesenet være gjenstand nettopp for nabolovens paragraf 2.

Hva kan vi gjøre?

Hvordan man skal kunne reversere menneskeskapte klimaendringer er et stort spørsmål og en krevende jobb. Botemiddelet mot lysforurensing er derimot uvanlig enkelt: Vi slår av lyset:

  • Slå alltid av utelys når du legger deg. Bruk gjerne utelys med timer.
  • Slå av lys på fritidseiendommer når en ikke er der. 
  • Vær bevisst ved valg av type utelys. Velg armatur der lyset kan dirigeres mest mulig presist mot området/objektet som skal belyses. Lys spredd til alle kanter er uheldig og lys rett til værs helt bortkastet. 
  • Velg en mest mulig blendfri belysning. Blending gjør at områdene rundt oppleves mørkere, og situasjonen eskalerer ved å da måtte slå på enda mer lys.
  • Forskning tyder på at varmt lys er noe mindre skadelig for dyr og insekter enn en kald, blåaktig lystone.
  • Kommunen kan utarbeide en lysplan som tar for seg laveste akseptable lysnivå for offentlige bygg og gatelys.
  • Hageeiere har gjerne et behov for å vise fram lidenskapen sin også etter mørkets frembrudd. Lyskilder drevet av solcellepaneler har blitt populært de siste årene. Om man reduserer lyskildene bedrer man også mørkesynet og ser hagen i et helt nytt lys.

    Sist men ikke minst:

  • Slå av utelyset, - spar strøm!