Potetens historie

For nesten 300 år siden kom poteten til Norge. Den kunne dyrkes over hele landet, den gjorde folk mette og fulle og ble raskt en folkefavoritt. 

Ifølge Trond Gram, som akkurat har gitt ut en bok om potetens historie i Norge, var det poteten som la til rette for at folk kunne flytte til byene og jobbe. På den måten bidro poteten til å bygge landet vårt.

 – Poteten er en plante som har hatt en særegen posisjon i norsk historie, på tross av at den er en relativ nykommer. Den har bare vært her i drøyt 250 år, mens vi har dyrket korn i 4000 år, sier Trond.

Ta en potet!

Vi som vokste opp på 80-tallet spiste potet hver dag. Potetene ble satt til å koke før det var bestemt hva som var til middag. 

Sangen «Ta en potet» var en slager på barne-tv. Vi sang med Jarl Goli «Stek dem og kok dem og spis gjerne skallet».

Men allerede da var potetens popularitet på vei ned, påpeker Trond.

– Vi ble et land av potetspisere på midten av 1800-tallet, og på 1950-tallet begynte nedgangen. I 1959 spiste nordmenn over 90 kilo potet hver. Nå spiser vi circa 17 kilo poteter hver av typen matpotet til middag, og over 20 kilo hver av industripotet, som er potet til pommes frites og potetgull. 

Potetens historie i Norge

I den rykende ferske boka Potetlandet – en fortelling om Norge, forteller Trond Gram ikke bare hvordan denne grønnsaken på relativt kort tid kom til å dominere våre middagstallerkener, men også hva poteten har betydd for Norge. 

Før poteten

– Frem til 1800-tallet var Norge en nasjon av kornspisere. Kostholdet besto av grøt, brød, velling, og litt kjøtt, flesk, neper, kål eller erter, forteller Trond.

Men ikke forestill deg loff og kneip.

– Det var ikke brød med gjær, som vi er vant til i dag. Det var flatbrød og lefse, som er lett å tørke. 

Den kornbaserte dietten hadde sine ulemper. Det ensidige kostholdet førte til mangelsykdommer, som skjørbuk. Dessuten var korndyrking ikke mulig i hele landet, den var utsatt for uår og vi var avhengig av import for å få nok. 

På den tiden poteten kom til Norge, hadde det vært en lang periode med hungersnød forårsaket av uår, og en marineblokkade som hindret korn i å komme til landet.

Potetmirakelet

For nesten 300 år siden kom dette mirakelet av en grønnsak.

– Poteten var lett å dyrke, tilpasset til det norske klimaet og man ble mett av potet. Etter at poteten kom til Norge, ble det slutt på hungersnød.

Potetens ankomst

– Man antar at den første poteten ble satt i norsk jord i området omkring Konsvinger, rundt 1730. Men den første dokumenterte potetdyrkingen i Norge er fra Tromøya, utenfor Arendal, rundt 1750, forteller Trond. 

Poteten kan ha kommet fra Danmark, som var tidligere ute med potetdyrking enn Norge. Den kan også ha kommet over grensen fra Sverige. 

Poteten kom til Norge flere forskjellige steder – Kragerø, Arendal, Innlandet og rundt Kongsvinger – og spredte seg sakte videre.

Potetprester

Prestene spilte en viktig rolle i å spre poteten og kunnskapen om hvordan man dyrket den. 

– En av de første som dyrket potet i Norge var en prest i Finnås i Hardanger. Han fikk sine settepoteter av en dansk prestekollega. Prestene var ofte den eneste i bygda med utdannelse. Mange hadde studert medisin eller naturvitenskapelige fag, og brukte prestekallet sitt til å spre kunnskap. 

Prestene dyrket mange planter i prestegårdene, men poteten var den som var best tilpasset norske forhold og ga best avling i forhold til areal.

Spritet opp

Det tok noen tiår fra poteten kom inn i norske kjøkkenhager til den spredde seg utover landet og inntok åkrene. 

– Den eldste statistikken vi har om potetdyrking er fra 1809. Da utgjorde potetdyrkingen omtrent seks prosent av all dyrking i Norge. I 1835 hadde dette tallet økt til 35 prosent.  

Denne økningen henger sammen med potetens andre bruksområde – sprit. 

– I 1816 ble reglene for spritbrenning liberalisert. Bøndene fikk lov til å selge sprit på gården samtidig som spritbrenning av importert korn ble forbudt. Kornet skulle spises. Dermed måtte man finne en annen karbohydrat for å lage sprit.

Poteten ble løsningen. Spriten som ble brent av potet på den tiden er forløperen til dagens akevitt.

– Det var en enkel, akevitt-aktig, relativt sterk sprit, som ble tilsatt karve eller annen smakstilsetting. 

Når poteten kunne selges ikke bare som mat, men også som sprit, var det flere å selge til. Trond mener dette bidro til potetens kraftige vekst.

– Spritbrenninga ble ganske omfattende, 18 millioner liter sprit i året, på en tid da det var rundt en million nordmenn. Det var ikke uvanlig å få en del av lønna utbetalt i brennevin.

Man kan si, selv om Trond påpeker at det er litt tabloid, at poteten var vel så populær som sprit, som matvare. 

– Det er vanskelig å vurdere omfanget av brennvinsbruket, men avisene var fulle av notiser om fyll, og avholdsbevegelsen var kanskje Norges første organiserte folkebevegelse. Det viser at brennevin hadde stor kulturell og folkehelsemessig betydning. Og det var stort sett sprit fra potet de drakk. 

Selvforsyning

Poteten har spilt en stor rolle i Norges kultur og historie, men nå er altså potetens storhetstid forbi. 

– Poteten har gradvis blitt fortrengt fra jordbruket og fra kostholdet. Vi har gått fra å dyrke en million tonn poteter på 1950-tallet, til omtrent 300 000 tonn i fjor. 

Er det bra eller dårlig?

– Vi har fått et rikt kosthold ved at poteten har fått mindre plass. 

Matvarer som avokado, soyabønner, pasjonsfrukt og tortellini ruller inn fra utlandet og bidrar til at vi spiser variert. 

Men mye av denne maten er importert, til forskjell fra poteten, som vi kan være selvforsynt på. Potetens nedgang kan få konsekvenser for norsk selvforsyning, påpeker Trond.

–  Desto færre som dyrker potet, desto mer utsatt blir kompetansen. Og hvis vi skulle komme i en situasjon hvor vi må dyrke mat selv, så er vi også avhengig av den kompetansen. 

Middag

Da gjenstår det kanskje bare å finne ut hva som er til middag i dag. Blir det potet? Kokt, stekt, bakt? 

Foto: Opplysningskontoret for frukt og grønt - frukt.no

Tronds favoritt potetrett er røstipoteter. 

– Jeg husker det som en av mine favorittretter fra barndommen. Røstipoteter kan spises for seg selv eller ved siden av noe annet.