Liv jobber med urbant landbruk for Kristiansand kommune i hht kommunens strategi, og jobber tett med bl.a. skolehager, hagelag, andelshager, samt lokale organisasjoner som jobber med hage, landbruk, lokalmat, og andre «grønne» temaer. Kristiansand kommune satser spesielt på skolehager og fremming av kunnskap og glede ved dyrking, hos barn og unge.

Det er mange skolehager rundt om i kommunen, og bl.a. Flekkerøya har en flott skolehage. Der tar elever og nabolag eierskap til dyrkingen, og sørger for at det også stelles og høstes i sommerferien. Skolehager brukes også som ekstra arena når elever blir litt urolige og trenger å gjøre noe annet enn å sitte inne med vanlig undervisning.

Dyrking gir glede og er fornuftig. Det handler også litt om beredskap, da det er viktig at vi som befolkning vet hvordan vi kan dyrke vår egen mat, dersom tilgangen til importert og kjøpt mat skulle bli begrenset i kortere eller lengre perioder.

Det er dessverre minimalt med produksjon av frø i Norge, med «Solhatt» som en av få norske frøprodusenter. Dette er negativt både i fht beredskap, samt at frøene vi får er da ofte produsert for andre klimasoner enn de vi dyrker i. Vi går også glipp av viktige kulturarvsorter som er dyrket frem i Norge over flere generasjoner, for å være best mulig tilpasset til norske forhold. Ikke minst mister vi viktig kunnskap, når vi kun importerer frø. Mange nye ønsker å begynne å dyrke, og det er viktig at de som har kunnskap om dyrking, deler denne.

For å velge ut sine 10 på topp vekster og metoder for kjøkkenhagen, har Liv tatt utgangspunkt i sin egen kjøkkenhage, og satt noen kriterier. Det må være stor sjanse for å lykkes, nyttig, hyggelig og lystbetont å holde på med, gi en følelse av mestring, være miljøvennlig, billig, litt fascinerende, og noe som trives i forholdene hos henne.

Først ut er poteten. Den løser opp jorda, gir mye mat, er en vakker plante, lagringsdyktig, og har mange varierte sorter. Av litt artigere sorter, nevnte hun både svartpotet fra Vegårshei og Dr. Langes potet, som begge har uvanlige farger.

Det neste ut var bønner. Her finnes et stort utvalg av bl.a. brekkbønner og tørkebønner, med ulike vekstformer. Noen er som små busker, mens andre vokser som klatreplanter. Bønner du dyrker selv er både bedre og billigere enn de du får i butikken. Ettersom bønner ofte blir importert fra land langt unna, er egendyrkede merkbart ferskere, sprøere og bedre på smak, og ikke minst mye mer miljøvennlig enn bønner som er fraktet over store avstander. Det er lett å høste frø og ta vare på disse til neste sesong, og bønner er en god kilde til proteiner, noe som også er viktig i beredskapssammenheng. Et eksempel på en robust, god og lettdyrkelig bønne er, «Norwegian Brown»

Tredje vekst som ble trukket frem, var pastinakk. Den er god på smak, og lettere å dyrke enn gulrot. Det er litt utsatt for gulrotflue og jordrotter, men er fin å kaldså, overvintrer bra, og er lagringsdyktig. Det er en litt uvanlig grønnsak, men de kan bli store og imponerende, og er fine som gaver.

Den neste veksten som fortjente en plass på toppen, var løk/kepaløk. Løk er en allsidig grønnsak og en god smaksforsterker, og du kan bruke både det grønne og selve løken. Den er lagringsdyktig, og kan dyrkes både fra frø og setteløk. Fra frø bør den sås fra februar, og kan også breisås. Det er lett å høste egne frø.

En grønnsak som ikke dyrkes like ofte i Norge, men fortjener en plass på listen, er gresskar. Den er god og anvendelig til mat, spesielt i suppe, som puré og i bakverk. Gresskar finnes i mange variasjoner i form, størrelse og farge, og er store og imponerende planter som det er spennende å følge med på. De får fine blomster, og er en lagringsdyktig grønnsak.

Neste vekst på listen var løpstikke. Den er kjent under mange ulike navn, som bl.a. Lovage (engelsk), kjærlighetsurt, maggieurt/buljongurt og frikaséurt. Den har MYE smak, og det behøves kun noen få blader for å «erstatte» buljong e.l. som smaksforsterker. Du kan bruke hele planten, men den kan lett overdøve andre smaker hvis du bruker stilken eller store biter av planten. Du kan fryse ned blader og evt biter av stilken, til matlaging utenom sesongen. Selve planten blir stor (over en meter høy), er flerårig, men visner helt ned om vinteren. Den får også fine frøstander (er en skjermplante).

Siste vekst på listen, var Anisisop. Den er også kjent som Agastache, indianermynte, storisop, kjempeisop og fennikelisop. Det er en god teplante, får fine blomster, er veldig bievennlig, flerårig og robust.

Det var ikke bare vekster på Liv’s 10 på topp liste. Å dekke jorden rundt planter med gressklipp, er en god metode i kjøkkenhagen. Ikke bare får man utnyttet en lokal ressurs, og slipper å måtte kvitte seg med gresset etter klipping, men det er utmerket til å hindre ugress og uttørking, samt gir gjødsel (nitrogen, kalium og fosfor) tilbake til jorden, og bidrar til bedre jordstruktur og økt mikroliv i jorden. Det bør ikke legges i for tykt lag, da det kan hindre oppvarming av jorden på våren, hindre lufttilførsel og begynne å lukte pga forråtnelse.

Punkt ni på Liv’s liste, var å bruke siloplast til brakking. Det er en lettvint og lite arbeidskrevende løsning, for å hindre at ugress bryter opp før du får plantet i jorden.Det blir veldig varmt under plasten når sola steker på den, noe som gir raskere nedbryting av plantematerialet, svir ugresset og hindrer ugressfrø å spire. Det vil også bidra med å få opp jordtemperaturen om våren. Siloplast selges kun i veldig store ruller, men hvis du kontakter en bonde i nærområdet ditt, kan det være at du kan få kjøpt litt der. Mørke søppelsekker som alternativ, blir ofte for tynt og vil gi for stort lysinnslipp. Et mulig alternativ er papp, men disse vil da gå mer eller mindre i oppløsning gjennom vinteren, og vil blande seg med jorden og ikke kunne tas opp like lett.

Siste tipset på listen over kjøkkenhagens 10 på topp, var knebeskyttere i buksene. Noe som i følge Liv, var en helt ny verden, med mindre såre og vonde knær, og en klar forbedring av arbeidsforholdene i hagen.

Liv oppsummerte med å vise resultatet fra en uhøytidelig spørreundersøkelse (både i forkant og underveis på arrangementet), om hva som var publikums 10 på topp i kjøkkenhagen. Noen punkter var vi veldig enige om, mens både Liv og publikum hadde flere andre tips/favoritter uavhengig av hverandre.

På tampen tipset Liv også om at dyrking og hagearbeid er en flott måte å bli kjent med folk fra andre kulturer. Det «bryter isen» og gir noe å prate om, der begge parter ofte har noe å bidra med.

Kvelden bød også på kaker og kaffe/te, lotteri med fine premier, og mye livlig hageprat. Det er utrolig gøy for oss som arrangerer dette, at så mange ville dele kvelden med oss, og bidra med flotte spørsmål, hyggelig prat, godt humør og en veldig god stemning.

Tusen takk til alle som kom, og ikke minst, tusen takk til Bybonden Liv Birkeland for et inspirerende, humørfylt og nyttig foredrag!